BEGRENSET TIDSTILBUD: 20 % RABATT PÅ HELE NETTSTEDET
Opprinnelse
De viktigste diamantgruvene finnes i følgende land:
Angola, Australia, Botswana, Brasil, Canada, Kina, Kongo, Namibia, Russland, Sierra Leone, Sør-Afrika og Tanzania.
Frem til 1700-tallet lå de eneste kjente diamantforekomstene i India og på øya Borneo. Diamantjegere og gemmologer fra hele verden reiste dit for å finne diamanter. De viktigste diamantforekomstene ble etter hvert stengt og er nå strengt bevoktet for å hindre uttømming av naturressursen.
Dessverre kom denne beskyttelsen for sent. Gruvene ble raskt helt uttømt, og folk begynte å lete etter diamanter andre steder.
Rundt 1725 ble store diamantforekomster funnet i Brasil. Midt på 1800-tallet ble diamantgruver også oppdaget i Afrika.
Historie
De fleste myter om diamanter har sitt opphav i India og kom til Europa med reisende handelsmenn. Over hele verden finnes det ulike myter og betydninger knyttet til denne verdifulle edelstenen.
I oldtidens hinduisme var det forbudt å bruke slipte diamanter som smykker. Det ble sagt at det brakte ulykke.
I middelalderen mente mange vestlige forfattere at diamant hadde sterke helbredende egenskaper og kunne brukes som motgift. Andre hevdet derimot at det var giftig bare å berøre steinen.
For mange vekker uttrykket «bloddiamant» bilder av kostbare røde edelstener eller svært sjeldne juveler. Dessverre handler betydningen ikke om diamantens utseende eller sjeldenhet, men om blodet som utgytes ved utvinningen.
Etter at det ble oppdaget diamanter i Afrika, oppsto mange spørsmål om forsvarlig utvinning av edelstenene. En hovedbekymring gjaldt diamanter som ble solgt for å finansiere borgerkriger. Fortjenesten ble brukt til å kjøpe våpen og andre midler for å drepe mennesker og utøve makt.
Kimberley Process Certification Scheme ble opprettet for å stanse denne handelen og de påfølgende konfliktene én gang for alle.
Mer informasjon om Kimberley-prosessen finner du her.