BEGRENSET TIDSTILBUD: 20 % RABATT PÅ HELE NETTSTEDET
Typer innfatninger
En stein kan settes i et smykke på mange ulike måter. Hver innfatning har sine egne fordeler og ulemper. I gullsmedfaget regnes det vanligvis med et fast antall innfatningstyper.
Kloinnfatning (chaton)
Kloinnfatningen er den vanligste typen innfatning. En diamant plasseres og holdes på plass av fire eller seks metallklør. Ved å bruke metalltråd med riktig diameter festes steinen effektivt. Steinen hviler på en liten metallring under steinen, som kalles setet. Denne innfatningen brukes ofte i forlovelsesringer og ringer med en stor diamant. Den åpne utformingen slipper inn mer lys gjennom steinen og gir optimal glans.
Fordeler
Mer lys slipper gjennom steinen og gir en fortryllende glans.
Det brukes lite materiale i innfatningen, noe som gjør den rimeligere.
Steinen blir smykkets blikkfang.
Ulemper
Steinen sitter noe hevet, og dette kan merkes når du bruker ringen.
Klørne slites raskere, og derfor bør ringen kontrolleres årlig.
Rammeinnfatning
Rammeinnfatninger brukes ofte til fargede steiner. Den brede kanten rundt steinen får den til å virke større. Ved en rammeinnfatning plasseres steinen vanligvis i et sete. Den omgis av en liten opphøyd kant som hindrer at den løsner og lar den hvile i setet. Under innfattingen lar man en liten kant stikke ut. Denne gnis og presses over steinen for å feste den. Vanligvis lages det et hull i bunnen av innfatningen for å slippe mer lys inn i steinen.
Fordeler
Steinen sitter svært godt fast i innfatningen.
Det er liten eller ingen risiko for at innfatningen slites ut.
En vakker og fyldig innfatning.
Ulemper
Det slipper mindre lys gjennom steinen.
Denne innfatningen krever mer materiale og er derfor dyrere.
Spenninnfatning
Spenninnfatningen presser steinen på plass og skaper en illusjon av at den svever mellom deler av ringen. Innfatningen gir ringen et moderne uttrykk og lar lys passere lett gjennom steinen. Denne typen innfatning har først blitt populær i nyere tid. Den brukes hovedsakelig til hardere edelstener som diamant, safir og rubin, fordi innfatningen utøver høyt trykk på steinen. Vanligvis plasseres et lite bånd mellom de to endene av innfatningen for å hindre at den åpner seg.
Fordeler
Lyset når steinen fra flere retninger og gir en strålende glans.
Steinen blir smykkets blikkfang.
Ulemper
Sidene på steinen er mer eller mindre ubeskyttet, noe som kan føre til riper, hakk eller andre skader.
Hvis ringen setter seg fast i noe, kan innfatningen bli trukket fra hverandre.
Pavéinnfatning
Pavéinnfatninger brukes for å plassere flere mindre steiner tett inntil hverandre. Vi skiller mellom fire typer pavéinnfatning:
Pavéinnfatning
En pavéinnfatning brukes vanligvis til svært små steiner. Steinene plasseres tett ved siden av hverandre i smykket, slik at de danner en sammenhengende glitrende overflate. Uansett hvordan du bruker ringen, vil den alltid glitre.
Mikropavéinnfatning
En mikropavéinnfatning er i hovedsak den samme som en vanlig pavéinnfatning. Den viktigste forskjellen er at steinene plasseres for hånd ved hjelp av et mikroskop. Denne innfatningstypen har blitt populær de siste årene. Formen på steinene er vanskelig å skjelne; det er glansen som står i sentrum. Innfatningen kombineres ofte med en større stein i en vakker rammeinnfatning. De små diamantene i mikropavéinnfatningen fremhever kanten rundt den større steinen ytterligere.